Barn trenger ikke strukturerte økter i ferien. De trenger anledninger.
Du trenger ikke et opplegg
Det holder å sørge for anledninger. Motoriske grunnferdigheter som balanse, koordinasjon, kast og grep, hopp og løp utvikles gjennom variasjon og gjentakelse.
Det som svekker motorikken i løpet av sommeren, er sjelden at barnet beveger seg for lite. Oftere er det at bevegelsen blir ensformig. Et barn som sykler hver dag, men aldri klatrer, kaster eller balanserer, får en smal bevegelseserfaring.
Fire typer bevegelse
Tenk i kategorier framfor øvelser. Får barnet gjort noe fra hver av disse i løpet av en vanlig uke, er grunnlaget godt:
| Kategori | Eksempler |
|---|---|
| Forflytning | Løpe, hoppe, klatre, sykle, svømme |
| Balanse | Gå på kanter, steiner, stokker, ujevnt underlag |
| Objektkontroll | Kaste, ta imot, sparke, slå |
| Finmotorikk | Bygge, tegne, knyte, plukke, spikke |
Den siste glemmes ofte, fordi den ikke ligner på aktivitet. Men finmotorikken er det første barnet får bruk for igjen når skolen begynner.
Ujevnt underlag
Skogsti, strand, svaberg, gressbakke. Underlag som ikke er flatt stiller helt andre krav til balanse og fotledd enn asfalt gjør, og barnet oppfatter det ikke som trening. En time i ulendt terreng gir mer variert stimulering enn de fleste organiserte økter.
Hva du kan legge merke til
Ferien gir noe skoleåret sjelden gir: tid til å se barnet i bevegelse uten klasse og uten klokke. Legg merke til om barnet unngår bestemte aktiviteter, trekker seg unna lek med jevnaldrende, eller blir tydelig frustrert i situasjoner som krever koordinasjon.
Enkelthendelser betyr lite. Gjentar mønsteret seg gjennom hele ferien, er det verdt å nevne for helsesykepleier ved skolestart.
Les også
Lurer du på om barnet ditt trenger motorisk støtte?
MotorikkLab kartlegger motorisk utvikling hos barn og unge fra 3 til 17 år i Oslo. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.
Ta kontakt