Bunkefloprosjektet — 20 år med daglig kroppsøving

Motorisk utvikling er en forutsetning for læring, ikke et supplement til den. Det var utgangspunktet da Bunkefloprosjektet startet i 1999.

Slik var opplegget

Bunkefloprosjektet startet ved Ängslättskolan i Bunkeflostrand, i samarbeid mellom skolen, lokale idrettslag og Malmö universitet. Grepet var enkelt nok: daglig bevegelse for alle, og ekstra strukturert trening for dem som trengte det.

Det faglige rammeverket heter MUGI, Motorisk Utveckling som Grund för Inlärning, utviklet av Ingegerd Ericsson ved Malmö universitet. Navnet forteller hva utgangspunktet var.

Hva oppfølgingen viste

At elevene fikk bedre motoriske ferdigheter, var ventet. Det som fikk mest oppmerksomhet, var sammenhengen med skolefaglige resultater. Den viste seg tydeligere enn mange hadde regnet med.

Et sentralt poeng hos Ericsson er at mengden aktivitet ikke forklarer hele effekten. Barna med motoriske vansker trengte innhold som var tilpasset dem. Mer gymtid hjelper de fleste. De som sliter mest, trenger kartlegging og målrettet trening.

Overføringsverdi til norsk skole

Norsk skole har ikke daglig kroppsøving, og det har konsekvenser. Barn med motoriske vansker får færre naturlige anledninger til å øve. Vanskene blir også lettere oversett, siden de sjelden gir utslag på prøver eller i klasserommet.

Tre ting fra Bunkeflo lar seg overføre uten å endre timeplanen: kartlegg systematisk framfor å gjette, prioriter barna som ligger lavest, og hold på over tid. Motorikk bygges gjennom gjentakelse over måneder, ikke gjennom et avgrenset kurs.

Les også

• Motorikk og skolestart: hva kroppen møter i 1. trinn
• Ni uker sommerferie: slik holder du motorikken i gang